det er deg, er det ikke?

Det er deg, er det ikke? Det er du som hjemsøker drømmene mine. Det er deg jeg tenker på dag og natt, du som aldri helt forlater tankene mine. Bare ved tanken av deg smiler jeg, og varmen brer seg i kroppen. Jeg blir så lykkelig.

Det er meg er det ikke? Den du er glad i, og som du vil tilbringe all din våkne tid med. Det er meg du vil sovne ved siden av og våkne med i armkroken? Den du vil kysse selv om alle kan se det, og som du vil holde i hånden blant folk. Den du smiler til og ser på med stolthet når du sier at alt skal bli bra.

Det er oss, er det ikke? Som ikke er flinke til å fortelle hverandre nøyaktig hvor glade vi er i hverandre. Det er vi som innerst inne lurer på hva den andre tenker, men ikke helt tør å spørre. Det er vi som misforstår fordi vi ikke riktig skjønner hva den andre mener. Jeg blir frustrert når det eneste jeg virkelig vil si er at jeg tror jeg begynner å bli litt forelsket