søndag 20. september 2009

Kjærlighet har ingen alder

Ung, dum og naiv. Det var det de trodde om henne. Søte, blonde Karita, 149 cm på sokkelesten. . Selv om hun nærmet seg 19 kunne hun kjapt bli tatt for å være 13, hvilken hun selvfølgelig benyttet seg av på bussen. Hvorfor betale mer enn nødvendig? De fleste guttene enset henne knapt, det vil si, utenom Markus da. Han så henne, fylte henne med sommerfugler hver gang øynene møttes. Markus var en god kamerat av Karitas far, de hadde kjent hverandre så lenge hun kunne huske. Selv om han nærmet seg 40 og dermed var rundt 20 år eldre enn henne, tenkte hun på ham hver dag!

Hun levde for de små øyeblikkene de delte, små kyss når ingen så dem, en uskyldig berøring når de møttes, og nå i det siste; nettene de delte i leiligheten hans. Hun elsket det, og hatet det. Gruet seg til dagen mor og far skulle finne ut at hun var forelsket i en av farens beste venner, til de skulle finne ut at han hadde brutt deres tillit ved å forelske seg i deres datter. Hva ville de gjort?

Hun fortsatte forholdet likevel, og gledet seg til neste gang de møttes. Fyltes av varme hver gang hun så navnet hans lyse fra displayet på mobilen, hver gang hun trodde hun så ham kjøre forbi, slike små enkle ting andre ikke brydde seg med. Hun gledet seg til å kunne sovne i armene hans og ønsket så inderlig at hun kunne gjøre det hver kveld. Det fikk bli med drømmen for nå, hun hadde det fint slik det var.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar