Losin a sibling

Charlotte klarer ikke samle tankene. Hun ser fra en gråtkvalt mamma til en pappa som ikke virker helt som han skal. Enda vet hun ikke hva som har skjedd, hun blir redd. Kjenner sorgen skylle inn over henne, hun skjønner at dette må være alvorlig. Tårene begynner å renne, hun blir varm i ansiktet og ør i hodet. Mamma hulker og blir bare sittende med hodet begravet i hendene, pappa prøver så godt han kan å trøste, men det hjelper lite.

"mamma..?" Ordet blir liggende i luften, stemmen til Charlotte er gråtkvalt. Noe er alvorlig feil. Etter noen minutter trekker mamma pusten dypt og setter seg opp. Hun er hoven rundt øynene og har tydeligvis grått lenge, hun rekker å se Charlotte inn i øynene før hun knekker sammen på nytt. Charlotte flytter blikket, ser på pappa i stedet. Han virker helt tom, verken gråter eller viser noen form for sorg. Han er helt borte. Etter enda et par minutter med stillhet kommer pappa til seg selv. Han ser på Charlotte som på dette tidspunktet er helt fra seg, tar henne i hånden og begynner forsiktig.

"Det, det var ingenting de kunne gjøre.." Stemmen hans skjelver, han tar en pause før han fortsetter "Det var en bilulykke og Joakim er på sykehuset.. Charlotte, han kommer ikke tilbake.. han er død"

Charlotte knekker sammen. Hun og Joakim hadde holdt sammen siden hun ble født og han ble storebror for 17 år siden. Hun hadde alltid vært en av guttene og han hadde alltid passet på henne. Hun følte seg tom, hvordan skulle hun klare seg uten ham? Hvordan skulle hun kunne gå gjennom resten av livet uten Joakim? Hun reiser seg og går, låser døren på rommet og legger seg på sengen for å gråte en skvett.
---------------------------------------

Charlotte can't collect her thoughts. She looks from a tearful mom to a dad who does not work exactly as he should. She still doesn't know what's happened, she is afraid. Now the grief washes over her, she realizes that this must be serious. The tears begin to flow, her face gets warm, and she feels dizzy. Mom sobbed and is just sitting with her head buried in his hands, Dad is trying as best he can to comfort, but it doesn't help.

"Mom ..?" Charlotte's voice is tearful. Something is seriously wrong. After a few minutes, Mom pulls a deep breath and sits up. Her eyes are swollen, it's obvius she's been crying for hours, she looks Charlotte in the eyes before she starts crying again. Charlotte looka at her father instead. He seems completely empty, neither crying or showing any form of grief. He is completely gone. After another few minutes of silence comes Dad to himself. He looks at Charlotte who at this point is completely hysterical, taking her hand and begins gently.

"There, there was nothing they could do .." His voice is shaking, he takes a break before he continues, "It was a car accident and Joakim are in the hospital .. Charlotte, he wont come back .. he is dead"

Now Charlotte is really crying. Her and Jonah had been friends since the day she was born and he became an olderbrother 17 years ago. She had always been one of the boys and he had always looked after her. She felt empty, how was she supposed to live without him? How would she be able to go through life without her brother? She gets up and walk away, locks the door to her room, go lie down on her bed and let the tears flow.