Tenke seg til

English version underneath the norwegian one, I apologize for my crappy english. My teacher would probably turn in their graves if they read this. But I'm working on it, and hopefully it will be understandable very soon.

Du er en jente i midten av tenårene. Du har hele livet foran deg og en kjæreste du er fryktelig glad, de siste par mnd. har dere begynt å ligge sammen, siden dere kun ligger med hverandre bruker dere ikke skikkelig beskyttelse. P-piller har du aldri brydd deg noe særlig med. Ingenting kommer til å skje med DEG uansett, trodde du..

Du sitter innelåst på badet og har nettopp tisset på pinnen som også kalles en graviditetstest. Fem minutter virker plutselig uendelig lenge, og du setter seg mot døren med hodet i hendene, hvordan skjedde dette, liksom? Med ett begynner du å tenke på det som plutselig kan bli en virkelighet. Er du voksen nok til å ta vare på et barn liksom? Er kjæresten din? Hva vil han evt. si? Ser du på et liv som alenemor?

Omtrent her i tankegangen begynner tårene å renne, du hikster litt og føler du ikke får puste. Pappa banker på døren. "Jentami..? er alt bra?" Du anstrenger deg for å høres normal ut. "Jada, har bare litt vondt i .. magen" Stemmen sprekker, men du lyver jo ikke.. På den andre siden hører du pappas skritt forsvinne nedover gangen og igjen begynner du å tenke.

Hva er mulighetene i såfall? Abort, nei.. du klarer ikke det. Adoptere det bort? Det kan jo bli vanskelig, man knytter seg vel til barnet etter ni mnd?Nei, du må beholde det.. Du begynner å se for deg et lite barn, et menneske som er glad i DEG uansett hva. Et lite barn du kan gi all din kjærlighet til og som du kan passe på og beskytte. Du smiler lett for deg selv og tenker at det kanskje ikke er så ille likevel?

Alarmen på mobilen piper, fem minutter har gått og testen er klar. Du trekker pusten dypt og venter litt før du reiser deg. Med tunge skritt går du mot vasken der testen ligger. Lukker øynene og plukker den opp, du trekker pusten en gang til og tenker at det må gjøres som et plaster. Fort og gæli, så er det over. Den er negativ..

Du vet ikke helt hva du skal føle, du er trist fordi du innerst inne hadde begynt å glede deg til dette barnet, og lettet fordi du ikke føler deg ansvarlig nok til å ta vare på det enda. Pappa banker på døren igjen "jentami..? Du tørker tårene, klistrer på deg et smil og åpner døren ut til verden..

Imagine this: You are a girl in the mid teens. You have your whole life ahead of you and a boyfriend, you're incredibly fond of, the last couple of months the two of you have taken a step further, and begun having sex, only sleeping with eachother, protection is far from both of your minds. you've never even thought of birth control pills. Nothing will happen to you anyway, at least that's what you thought

You've locked yourself in the bathroom and two seconds ago you peed on the stick also known as a pregnancy test. Five minutes suddenly seems infinitely long, and you lean against the door with your head in your hands, how did this happen? Suddenly, you start to think of what can suddenly may become a reality. Are you adult enough to take care of a child? Is your boyfriend? What would he say? Will the two of you stay toghether or will you end up as a single mother?

Your eyes are teary, your mind wanders begins, you try taking a deep breath a bit and feel you can not breathe. Dad knocks on the door. "Honey ..? Is everything okay?" You strain yourself to hear the normal out. "Sure, have a little pain in my stomach .." Your voice cracks, but you're not lying.. On the other side you hear dad walk downstairs and again, you start to think

What are your options? Abortion, no .. you can't do it. Adoption? It could be difficult, one relates to the child for nine months? "No, you have to keep it .. You begin to see for yourself a little child, a man who loves you no matter what. A little child you can give all your love and that you can look out for and protect. You smile for yourself and think that it might not be so bad after all?

The alarm on your mobile phone beeps, five minutes have passed and the test is ready. You draw a deep breath and wait a bit before you stand up. With heavy steps go towards the sink where the test is. Close your eyes and pick it up, you are breathing again, thinking that it must be done as a patch. Fast, and then it's over. It's negative ..

You do not quite know what to feel, you are sad because you basically had begun to look forward to this child, and relieved because you do not feel responsible enough to take care of it. Dad knocks on the door again "honey ..? You wipe the tears, fake a smile and open the door to the world ..