The Shame.

Jeg så ned i bakken idet jeg gikk gjennom byen ikledd minikjolen fra igår kveld med de høye hælene i den ene hånda, kjente blikkene deres på meg. De visste det. Jeg kunne se for meg hvordan de så på meg, småbarna med nysgjerrighet på antrekket, sminken som var dratt godt utover ansiktet og håret som engang hadde vært pent satt opp, men nå stod til alle kanter. Foreldrene til disse småbarna og gamle damer som dømmer det de sikkert var en gang selv. Men det verste er tenåringene, glisene deres. Bra for henne liksom. Plutselig blir jeg overbevist om at det står "nypult" skrevet med store svarte bokstaver i panna mi.. For å sjekke det må jeg se opp og møte skammen, det blir til at jeg fortsetter å se ned i bakken. Telefonen min ringer, det er mamma.. Henne orker jeg ikke snakke med nå, så jeg skrur over på lydløs. De tohundre meterne gjennom byen virker uendelig lange og jeg får tid til fryktelig mye tenking. Helvete..

Da jeg endelig låser meg inn i leiligheten kommer katten for å hilse, jeg stryker henne lett over ryggen før jeg stopper opp et lite sekund og vurderer om jeg skal orke å dusje. Det blir til at jeg drar frem en boks med is fra fryseren og setter på gamle kjærlighetsfilmer mens jeg drømmer om hvordan livet mitt kunne vært. Her blir jeg nok sittende hele dagen..


I look towards the ground as I was walk through town wearing my shortshort dress from last night with my high heels in one hand, felt their eyes on me. They knew it. I could see for myself how they looked at me, little children with the curiosity of the outfit, makeup, which was all messy, and all over my face, the hair that once had been neatly set up, but now reminded more of a birds nest. The parents of these little children and old ladies who judge what they probably were once themselves. But the worst are teenagers, their grin. "Good for her" They probably think. Suddenly I become convinced that the words "freshly fuckes" are written in large black letters across my forehead .. To find out, I would have to look up and face the shame, that's why I continue to look into the ground. My phone rings, it's my Mom .. I can not bear to talk to her now, so I switched over to silent. The two hundred metres through the city seems incredibly long and I have time to an extreme amount of thinking. Fuck ..

When I finally lock myself into the apartment, the cat comes to say hello, I stroke her lightly on the back before I stop a second and think about whether I should take a shower. Instead I pull out a box of ice cream from the freezer and put on the old, classic love movies, while I dream about how my life could have been. I will probably sit here all day ..