The secret

Det begynte i det små.. Han snudde seg vekk fra meg om kveldene, fikk knapt en godnattkyss. Etterhvert ville han ikke holde meg i hånden når vi var alene. Var vi blant folk satt han klistret fast i siden min, slik det alltid hadde vært. Etter noen mnd. begynte han å sove mer og mer hjemme hos foreldrene, kom med unnskyldninger om at de begynte å dra på årene og trengte hjelp rundt omkring i huset. Men når jeg tilbød meg å hjelpe var det ikke så farlig mente han. I løpet av disse mnd. fant jeg ut at jeg var gravid, det nevnte jeg ikke for Stig. Når morgenkvalmen kom skyldte jeg på andre ting. Prøvde jeg å diskutere at han var fraværende ble han sur og mente at "jeg er da mann, vi snakker ikke om følelser og sånn" Jeg mistenkte at han var utro, etterhvert ble jeg besatt av å finne ut hvem denne andre kvinnen var.

Det begynte i det små.. Jeg sjekket telefonen hans når han var på badet eller lignende, flesteparten av meldingene var fra en mann ved navn Tore. Etterhvert begynte jeg å sitte utenfor huset til foreldrene hans og følge etter når han gikk ut, men mistet han stort sett i det han rundet hjørnet av gata. Iallefall til den dagen. Det var en fredag i Mars, jeg var i siste kvartal av svangerskapet og hadde tatt ut svangerskapspermisjon. Tiden jeg skulle ha brukt på å handle inn til den lille ble i stedet brukt til å sitte utenfor leiligheten han hadde kjøpt seg. (Han hadde gjort alt klart uten å fortelle meg noenting, en dag stod han bare utenfor døren min og fortalte at det var over, uten noen forklaring. Dette gjorde selvfølgelig meg enda mere besatt på å finne denne andre kvinnen.) men altså, jeg satt der denne fredagen i mars og ventet ute i bilen, jeg hadde ikke sett Stig på flere dager. Endeig kom han rundt hjørnet hånd i hånd med en person jeg ikke så annet enn armen på. Idet de kom nærmere så jeg at personen var en mann. De hadde tydeligvis vært på en eller annen form for møte. På papirlappen denne andre mannen hadde klistret på brystet stod det "Hei, jeg heter TORE"..